Kjennes livet tungt? Det kan være du bærer på en historie som ikke er din🤎

Traumer er ikke alltid det vi tror. De trenger ikke være synlige, dramatiske eller enkelt å peke på. De kan være stille, subtile – og fortsatt sette dype spor i oss.

Faktisk bærer vi alle på noe. Små eller store sår. Noe vi kanskje ikke engang vet at vi bærer på. For det er ikke alltid våre egne erfaringer som tynger oss. Noen ganger er det historier vi har arvet. Spor etter smerte som har gått i arv fra generasjon til generasjon.

Det som ikke ble sagt – men aldri forsvant.

Kanskje var det en oldefar som drakk, og skapte uro og frykt som fortsatt merkes i dag.

Kanskje en bestemor som opplevde overgrep under krigen og bar både barnet og sorgen i stillhet.

Eller en farfar som druknet, og etterlot seg et tomrom det aldri ble snakket om.

Slike hendelser – tause, skambelagte, ubearbeidede – former et familiesystem. Og selv om du aldri møtte disse menneskene, kan du likevel kjenne effekten av det de gikk gjennom. I kroppen. I følelsene. I nervesystemet ditt.

Du føler det – men det er ikke nødvendigvis ditt

Kanskje du går rundt med en uro du ikke forstår.

Kanskje en følelse av skam, ansvar, eller sorg uten klar opprinnelse.

Kanskje en vedvarende tanke om at du ikke er nok – eller at det er noe "feil" med deg.

Men hva om det ikke startet med deg?

Når vi bærer på traumer som ikke er våre, kan vi føle en uforklarlig tyngde. Et uuttalt ansvar. En lojalitet vi ikke er bevisst. Det er som å forsøke å reparere noe vi aldri ødela – eller å holde sammen noe som allerede har falt fra hverandre.

Dette er ikke din feil.

Det er et uttrykk for kjærlighet.

For lojalitet.

For overlevelse.

Men det betyr ikke at du må bære det videre.

Det finnes en vei ut av arven

Når vi begynner å stille spørsmål, skjer det noe viktig:

🤎Hva er mitt – og hva er det ikke?

🤎Hvilket ansvar kan jeg få lov til å legge fra meg?

🤎Hvordan kan jeg gi slipp på det som ikke tilhører meg?

Ved å anerkjenne at vi er en del av en større fortelling, kan vi begynne å sortere. Og i det arbeidet ligger det frihet. Forståelse. Håp.

Du trenger ikke å bære alt.

Du kan leve ditt eget liv – med større ro, helhet og frihet.

Kjenner du deg igjen i noe av dette?

Ta et øyeblikk til å kjenne etter: Hva er mitt – og hva er ikke mitt å bære?

Skriv det ned. Det kan være starten på noe nytt.

Vil du utforske mer om hvordan du kan gi slipp på arvede mønstre?

Abonner på nyhetsbrevet mitt for flere innlegg, refleksjoner og verktøy for indre arbeid.

Jeg tilbyr også terapiprogram, IoPT helg og medlemsportal, for mer info:https://www.veronicaskredlund.no/