Heling, vekst, transformasjon – din nye vei begynner her

I IoPT (Identitets-orientert Psykotraume Teori) er Jegèt og Viljen vår sentrale tema.

  • Hvem er jeg og hva vil jeg?
  • Hvem er jeg egentlig og hva vil jeg virkelig ha?
  • Hvem er jeg i møte med meg selv, i møte med andre, familien, kollegaer?

Dette er vesentlige spørsmål for oss mennesker.

Heling, vekst, transformasjon – din nye vei begynner her

I IoPT (Identitets-orientert Psykotraume Teori) er Jegèt og Viljen vår sentrale tema.

  • Hvem er jeg og hva vil jeg?
  • Hvem er jeg egentlig og hva vil jeg virkelig ha?
  • Hvem er jeg i møte med meg selv, i møte med andre, familien, kollegaer?

Dette er vesentlige spørsmål for oss mennesker.

Kjernen i IoPT

IoPT er en terapeutisk tilnærming utviklet av Prof. Dr. Franz Ruppert. IoPT baserer seg på etablerte traumeteorier og Rupperts egen forskning på traumer og konstellasjonsarbeid. Den terapeutiske tilnærmingen handler om å forstå og løse konsekvensene av både egne og generasjonsoverførte traumer. Teorien kan benyttes innen veiledning, skole- barnehage, politikk, barnevern osv. og vil gi svært nyttig hjelp i disse instansene da det vil utvide forståelsen til menneskets utfordringer, både barn og voksne.

IoPT flytter fokuset fra hvorfor er du som du er, til hva har skjedd med deg?

IoPT brukes til å jobbe med et bredt spekter av psykiske problemer, inkludert angst, depresjon, relasjons problemer, seksuelle overgrep, avhengighet, sykdommer og andre symptomer.

Terapiformen fokuserer spesielt på å hjelpe deg med å forstå de grunnleggende årsakene til dine vanskeligheter. Dette gjør vi ved å utforske hvordan traumene påvirker deg (din identitet) og ditt velvære, og se på hvordan du kan styrke de sunne delene i deg for å kunne regulere dine emosjoner og din kropp.

Kjernen i IoPT er konseptet om identitet og hvordan traumer (spesielt tidlige barndomstraumer) kan føre til at deler av en persons psyke blir splittet eller fragmentert.  

 Iopt traumeterapi kan hjelpe deg til å forstå dine sår i sjelen. Hvorfor du gjør som du gjør, og synliggjøre hva som er dine triggere.

Vi vikler oss inn i andre mennesker, ofte nær familie og dynamikken som vi har vokst opp i. Der inntar vi roller mer eller mindre ubevisst, og vi gjentar mønster som ikke alltid er sunne for oss.

Det blir vanskelig å skille mellom hvem er jeg og hvem er du, egne behov og andres behov.

TRAUME OVERLEVELSESDELER

De sørger for at man overlever traume situasjonen ved å muliggjøre spalting av psyken.

De hindrer de traumatiserte delene i å uttrykke seg ved å splitte dem i sine enkelte bestanddeler og slik fjernes fra Jeg`et.

Traumet skyves ut fra bevisstheten og emosjonene blir stengt ute.
Slik sikrer de at mennesket kan leve videre.

Overlevelsesdelene stuer bort og demmer opp for traume følelsene i spesielle kropps områder.

De jobber hardt for at hele den traumatiske hendelsen blir fortrengt fra bevisstheten. De unngår minnene.

De innbiller seg selv at det ikke var så ille.

De finner på en ny virkelighet.

De kontrollerer seg selv og alle mennesker i sitt nærmiljø slik at de ikke skal bringe frem traume minnene.

De bedøver om nødvendig, med alkohol, narkotiske stoffer, beroligende smertestillende og sovetabletter.

De avleder seg selv med aktiviteter eller graver seg ned i arbeid.

TRAUMATISERTE DELER

På et fysisk plan er det brennende, stikkende, uutholdelige smerter.

Åndedrett, fordøyelse og bevegelses system som ikke følger sitt naturlige kretsløp.

Muskler som stivner og en kropp som blir frossen.

På det følelsesmessige plan er det angst for døden eller det å bli forlatt.

Et sinne som ikke lengre er håndterbart. Uutholdelig smerte over tap eller det å bli forlatt.

Følelse av vemmelse, skam og skyld.

Traumatiserte deler lever, kjenner, føler og tenker fremdeles som i den opprinnelige traume situasjonen.

De forblir på det utviklingsstadiet den traumatiske hendelsen skjedde.

Gjennom triggere kan bilder, følelser og tanker fra den opprinnelige situasjonen bli vekket igjen.

På den måten kan man plutselig og helt ut av det blå få smerter, betennelser, utslett eller panikkanfall.

SUNNE DELER

Reagerer på virkeligheten på en passende måte.

De forstår den og begriper dens kompleksitet.

De er interessert i virkeligheten slik den er.

De kan uttrykke følelser tilsvarende situasjonen.

De hjelper med å bygge opp mellommenneskelige relasjoner og nære forhold.

De frir seg fra relasjoner dersom mønstrene blir mer destruktive enn konstruktive.

De gjør det mulig å oppleve seksuell lyst på en ansvarsfull måte.

De kan reflektere selvkritisk over sine handlinger.

De formidler håp om en passende løsning på problemer i utfordrende tider.

De har utholdenhet til å fokusere på prosjektet det er å komme ut av egne spaltinger.

Traumer er sår som vi ikke ser, og er en del av det å være menneske.

Hva er traumer?

Mange mennesker tror at traumer bare er knyttet til ekstreme situasjoner som ulykker og naturkatastrofer, krig og voldelige overgrep. Men traumer er så mye mer, de relasjonelle traumene påvirker oss i mye større grad enn mange har tatt innover seg.

Når vi erfarer vanskelige situasjoner og hendelser som blir for mye for oss må vi for å overleve ved å splitte bort bevisstheten om det som har skjedd (spalting og splitting av psyken). De traumatiserende hendelsene slettes fra hukommelsen og vi har ikke tilgang til dem, men de lagres i kroppene våre. Dette er nødløsninger som organismen tyr til for å overleve. Vi husker traumer mindre med ord og mer med våre følelser, og i våre kropper. 


Hvordan ble du formet fra unnfangelsen?

Fikk du det du trengte?

Var din mor stresset?

Var hun lykkelig?

Ble du såret?

På hvilke måter?


Og hva med din far?

Dine besteforeldre?

Hvordan ble de påvirket av det de hadde opplevd?

Krig, innvandring, familieproblemer?

Hvordan formet dette dem?

Og hvordan har din familie historie påvirket Deg? Hvordan har dette påvirket din evne til å lære hva du trenger for å ha det bra? Du har kanskje aldri vært i stand til eller hatt mulighet til å stille deg selv disse spørsmålene, fordi så mye har kommet i veien?

Ved å dissosiere og føle oss numne eller til og med lammet (kroppen og psyken går i frys/freeze), beskytter vi psyken vår fra de overveldende følelsene og sansningene knyttet til den traumatiske opplevelsen (ofte tidlige barndoms traumer). Dette gjør følelsene mindre intense og blir en flukt fra virkeligheten (flukt/ flight). I dette øyeblikket skjer også den psykiske splittelsen, hvor den uutholdelige traumatiske opplevelsen blir splittet fra vår bevissthet (fragmentering av psyken) og undertrykt.

Derfor har mange mennesker opplevd traumer uten egentlig å være klar over det, fordi vi gjennom splittelsen av den traumatiske opplevelsen, ofte ikke har noen bevisst hukommelse om hva som faktisk har skjedd med oss. Har du bare vage minner eller svært få fra oppveksten din? Dette kan være en del av årsaken, og ved å splitte av følelsene dine så har du overlevd. Jo yngre vi er, desto lettere kan vi bli traumatisert, fordi vi som barn har få ressurser tilgjengelig for selvregulering og selvbeskyttelse.

Eksempler på tidlige barndomstraumer

  • Moren opplever høyt stress, depresjon, sykdom, vold eller angst under graviditeten, det som stresser mor stresser også barnet.
  • Å være et uønsket barn (f.eks. på grunn av en uplanlagt graviditet, eller at moren vurderer eller forsøker å gjennomføre en abort).
  • Å miste en forelder, søsken eller nært familiemedlem i ung alder.
  • Å ha "feil" kjønn (f.eks. foreldrene ønsket en gutt, men barnet er en jente).
  • Tidlig separasjon fra mor/far.
  • Å oppleve at foreldrene skiller lag.
  • Morens bruk av alkohol eller narkotika under graviditeten.
  • Avhengighet hos mor eller far i oppveksten (alkohol el andre rusmidler)
  • Å være unnfanget gjennom seksuelt misbruk.
  • Å ikke føle seg elsket, verdsatt eller sett for den man virkelig er som barn.
  • Å være adskilt fra foreldrene over lengre tid, for eksempel på grunn av et sykehusopphold, foreldrene reiser bort uten barnet, barnet blir plassert et annet sted.
  • Å bli født under en komplisert og dramatisk fødsel.
  • Å vokse opp med emosjonelt fraværende foreldre.
  • Mors traumer overføres til barnet/ flergenerasjonelle traumer (f.eks hvis mor har opplevd seksuelle overgrep, tapstraumer (mistet nær familie), mor vokste opp hos andre enn foreldrene).
  • Oppvekst traumer; å leve med en psykisk syk forelder/ alkoholisert forelder.
  • Relasjonstraumer/ tilknytningstraumer: konfliktfylte relasjoner.

Referanser

 "Forholdet til mine nærmeste har endret seg etter at jeg startet med IoPT. Jeg er svært takknemlig for at spesielt forholdet til mine barn har endret seg til det bedre. Jeg hadde mange konflikter med min datter og jeg visste det var mitt ansvar, men jeg visste ikke hvordan jeg kunne forandre det. IoPT har hjulpet meg til å forstå mine egne reaksjoner, kunne forandre mine mønster og la mine barn gå fri fra mine traumer».

Susanne, 39 år, deltaker online gruppeterapi

"Jeg opplever mer forståelse for meg selv og større kontakt med egne behov. Det har blitt lettere for meg å sette grenser og å si fra til familien min. Det har vært en utrolig reise hvor jeg har lært mye om traumer og egne reaksjonsmønster. Jeg var ikke klar over i hvor stor grad jeg saboterte meg selv".

Yvonne, 39år, deltaker online gruppeterapi. 

«I’ve had the pleasure of witnessing the remarkable work of Marta Thorsheim in IoPT, and to experience personally the impact of this modality with her. In one session I was guided to the very core issue in my life, in a deeper way than I had experienced before. It made an immediate difference in my life.»


Dr. Gabor Maté 

Ubearbeidede traumer kan blant annet føre til følgende symptomer


 

  • Opplevelse av stadig tankekjør.
  • Depresjon og nedstemthet.
  • Panikkanfall, angstlidelser, søvnproblemer.
  • Kroniske sykdommer, allergier.
  • Å være en “people pleaser”, og overdreven bekymring for hva andre mennesker kan tenke.
  • Vanskeligheter med å inngå og opprettholde faste relasjoner, samtidig som man føler ensomhet når man er alene.
  • Uro i kroppen, følelse av å stadig må holde på med noe.
  • Følelse av å være fortapt, ensom eller ulykkelig.
  • Avhengighetsatferd (f.eks. alkohol, narkotika, TV, shopping, sex, gaming, gambling osv).
  • ADHD.
  • PTSD, denne lidelsen viser også at det faktisk ligger traumer til grunn.
  • Følelse av utbrenthet, konstant utmattelse, kontinuerlig overveldelse og fatigue.
  • Selvskadende atferd (f.eks. aktivt skade seg selv, selvfornektende tanker eller destruktiv atferd).
  • Spiseforstyrrelser.
  • Selvmordstanker eller -forsøk.

Hvordan foregår et selvmøte?

IoPT selvmøte egner seg 1:1 (klient og terapeut), men er mest brukt som individualterapi i gruppe. I terapien er målet å synliggjøre og utforske forskjellige deler av klientens psyke, og for å gjøre dette brukes ressonansgiver (personer eller objekter). Denne prosessen kalles for "selvmøte" og kan hjelpe deg med å få innsikt i dine indre dynamikker og bli klar over hvordan forskjellige deler av psyken din samhandler.

Terapiprosessen kalles for selvmøte med intensjonsmetoden. Klienten utformer derfor en intensjon hvor man utforsker en spesifikt utfordring, for eksempel:

"Jeg vil undersøke smertene i nakken min"

"Hvorfor finner jeg ikke en trygg partner?"

“Hvorfor sliter min datter på skolen?”

"Jeg sliter med søvn"

"Jeg vil helbrede min fordøyelse"

Intensjonen kan være en setning eller bare noen få ord. Du velger selv hvordan din intensjon formuleres.

Når du som klient (intensjonsgiver) har skrevet din intensjon, kan du velge opptil tre elementer (ord og/eller skilletegn) som skal resoneres (les mer om resonans under).

I en 1:1-terapi går du inn i selvresonans. I individualterapi i gruppe kan du velge resonansgiver (andre personer) som resonerer med dine utvalgte elementer også deler disse hva de sanser og opplever.

Under denne prosessen kan du observere, forstå og komme i kontakt med dine traume- og overlevelsesdeler og også styrke dine sunne deler. På denne måten kan du utvikle mer selvbevissthet, selvmedfølelse og selvaksept.

Når en klient blir oppmerksom på sine fragmenterte/splittede deler og kommer i kontakt med den underliggende emosjonelle smerten, og de kroppslige fornemmelsene, kan han/hun helbrede og integrere konsekvensen av (barndoms) traumer.

Hva er ressonans?

I selvmøtet benytter vi oss av en metode som heter ressonans. Dette er det samme en mor gjør når hun kjenner inn med sitt nyfødte barn, hun føler inn hvordan det lille barnet har det og hva det trenger. Når du kommer inn i et rom med andre mennesker kan du føle stemningen, er den god eller preget av frustrasjon? Speilnevroner gjør det mulig for oss å sette oss inn i andre mennesker og intuitivt oppfatte deres emosjonelle og fysiske tilstander.

Til tross for en fortid preget av traumer, kan vi lære oss å elske oss selv, og ha gode relasjoner til andre.

Til tross for en fortid preget av traumer, kan vi lære oss å elske oss selv, og ha gode relasjoner til andre.

Fagstoff

Fra sår til styrke, skap din nye fremtid.

Artikler

Kan vi forhindre en psykisk pandemi?

Tine Krøner og Veronica Skredlund

Foto: Terje Pedersen

Les artikkel

Videoer

Who Am I in a Traumatized Society?

Franz Ruppert, May 2018, London

Se video

How childhood trauma leads to addiction

Gabor Maté

Se video

Introduction to IoPT

Gyllenhall

Se video

When the Body Says No -- Caring for ourselves while caring for others

Gabor Maté

Se video

Identity Trauma and Affairs

Christine with Dr. Franz Ruppert in Munich

Se video

The Importance of Psykotrauma

Martha Thorsheim

Se video

Bøker

Jeg vil leve, elske og bli elsket

Franz Ruppert

Kjøp boken

Kjærlighet, lyst & traume

Franz Ruppert

Kjøp boken

Hvem er jeg i et traumatisert samfunn?

Franz Ruppert

Kjøp boken

Min Kropp, Mitt Traume, Mitt Jeg

Franz Ruppert, Harald Banzhaf

Kjøp boken

Når kroppen sier nei

Gabor Maté M.D

Kjøp boken

Barndomstraumer

Franz Ruppert

Kjøp boken

Symbiose og autonomi

Franz Ruppert

Kjøp boken

Traumer, frykt og kjærlighet

Franz Ruppert

Kjøp boken

Selvmøter og intensjonsmetoden

Franz Ruppert

Kjøp boken

Gjennom heling skaper du din beste fremtid