"Kan jeg være meg – uten å vikles inn i dem?"

I arbeidet med Identitetsorientert Psykotraumeteori (IoPT), møter vi ofte et av de mest grunnleggende og eksistensielle spørsmålene et menneske kan stille: Hvem er jeg – egentlig? Ikke den jeg lærte å være, ikke den mine foreldre trengte at jeg var – men den jeg er, bortenfor tilpasning og overlevelse.

Identitetens røtter

Vi formes fra første stund. Våre foreldre – deres verdier, holdninger, frykter, traumer og drømmer – er som et filter vi oppfatter verden gjennom. Som barn er vi helt avhengige av dem, ikke bare fysisk, men også følelsesmessig og psykologisk. For å få kjærlighet, trygghet og tilhørighet, tilpasser vi oss. Vi utvikler overlevelsesstrategier. Vi lærer hva vi "må være" for å få være.

Disse strategiene blir etter hvert til deler av vår identitet – eller kanskje mer presist, vår overlevelses identitet.

Når lojalitet blir lenker

Mye av det vi bærer med oss som voksne er ikke nødvendigvis vårt eget. Vi kan kjenne på skyld for å gå egne veier. Skam når vi ikke føler som forventet. Sinne som ikke var lov å uttrykke. Vi kan til og med bære på våre foreldres uforløste traumer – som tause ekko inni oss.

Lojaliteten til mor og far kan være sterk – også etter at vi er voksne. Det er en lojalitet som ofte ikke er bevisst, men som lever i form av indre overbevisninger, frykter og mønstre: "Jeg kan ikke være fri hvis de ikke var det." "Jeg må være som dem for å høre til." "Hvis jeg velger noe annet, svikter jeg dem."

IoPT og den indre reisen

I IoPT arbeider vi med å styrke det sunne jeg et. Ved hjelp av intensjonssetninger og resonansmetoden, får vi kontakt med vår indre psyke og de fragmentene av oss som fortsatt lever i fortidens smerte.

Spørsmålet "Hvem er jeg?" blir en indre reise – ikke for å bygge en ny identitet, men for å avdekke det ekte selvet som alltid har vært der, men som kanskje har vært gjemt bak tilpasning, lojalitet og traume.

Når båndene løsner

Når vi gradvis klarer å gi slipp på identifikasjonen med våre foreldres historier, får vi tilgang til vår egen kraft, vår egen sannhet, våre egne følelser. Ikke som en avvisning av dem, men som en frigjøring. Vi trenger ikke lengre å bære det som ikke er vårt.

Vi kan anerkjenne at våre foreldre gjorde så godt de kunne – og samtidig tillate oss selv å vokse forbi deres begrensninger. Vi tar ansvar for eget liv, egne valg, og begynner å leve ut fra det vi virkelig er og ønsker – ikke ut fra hva som var nødvendig for å overleve i barndommen.

Et nytt rom åpner seg

Å frigjøre seg fra foreldrenes traumer er ikke en reise uten smerte. Men det er en reise med mening. Når vi forlater overlevelses identiteten, oppdager vi et nytt rom inni oss – et rom hvor vi kjenner ekte kontakt med oss selv. Der det finnes frihet, glede og sannhet.

Der finnes den jeg egentlig er🤎

Klar for å møte deg selv med nye øyne?

Hvis noe i deg kjente seg igjen i det du leste, er det kanskje på tide å lytte. Du trenger ikke vite alt – det holder å være nysgjerrig på deg selv. IoPT kan være et første skritt mot mer forståelse, mer frihet og mer nærhet til den du egentlig er.

Vil du utforske hva som er sant for deg – i trygge rammer og i ditt eget tempo?

Sjekk ut medlemsportalen min her: Frihetsgudinnen

Ta kontakt:https://www.veronicaskredlund.no/kontakt-Veronica-Skredlund

For mer info: Nysgjerrig på hvordan en prosess kan se ut? Hva er IoPT, hvordan foregår et selvmøte?: https://www.veronicaskredlund.no/om-IoPT